Dagen etter May-Britt dro hjem kom KAK på besøk. Det ble enda noen travle, men hyggelige dager.
Jeg møtte KAK på Logan litt utpå ettermiddagen på onsdag. Etter en slitsom reise på business class, i en elektrisk stol (eller var det en seng..) var det nok godt for KAK og ’strekke’ litt på beina. Vi tok T’en til leiligheten, droppet bagasje, utvekslet nyheter hjemmefra (noe som tok ca. 45 sekunder) før vi dro av gårde til Cheers. Stemningen der var som vanlig hyggelig og livlig. Vi bestilte som seg hør og bør 2x Sam Adams og fikk ganske raskt en Cheers navnelapp klistret på brystet. Da var vi visstnok med i det gode selskap.. Ved siden av meg satt det en stor fyr som var enda større i kjeften. Det var han som delte ut lappene. Han var i særdeles godt humør siden han i følge seg selv hadde gjort en god handel. Han var visst fra LA. Han spanderte villig vekk og arrangerte Cheers Quiz med premier fra suvenir shop’en. Hverken KAK eller mine Cheers kunnskaper kvalifiserte til premier denne kvelden. Etter hvert gikk vi videre downtown og stakk oppom Musketerene@MIT på et hyggelig besøk. Men etter hvert ble rødfargen så fremtredende i KAK’s øyner at vi fant det best å dra videre. Et pub-tips førte oss til en Irsk pub i Back Bay hvor vi raskt ble involvert i et slag dart med noen av de lokale. Utrolig nok så vant vi, og i ren entusiasme ble det en runde til, men da ble KAK (i tillegg til rød) så smal i øynene at vi fant det best å dra ’hjem’. 8 timer på business class hadde satt sine spor.. Dagen
etter dro vi av gårde og leide en sykkel, og med leiesykkel og Stumpjumer’n tilbakela vi store avstander i Boston’s gater på sightseeing. Det var en suveren måte å bli kjent i byen på. Været var sånn akkurat passe – vi tok en rast på Hard Rock Cafe før vi satte kursen hjemover utpå ettermiddagen. Vi hadde bestil
t oss teaterbilletter til kvelden. Vi måtte også innom Apple Store’n før vi dro på teater. Der har de mye snack’s.. Vi skulle bare se – siden det overhodet ikke er lønnsomt å kjøpe for eksempel en 32Gb iPOD Touch her i forhold til hjemme i Norge. På vei til teateret snakket vi om alt vi ikke skulle kjøpe på Apple Store’n. Utpå kvelden ble det teater – Shear Madness, en klassisk komedie i Boston. Stykket har en imponerende historie; Sommeren 2008 passerte stykket 12 000 forestillinger. Det har blitt sett av 1.6 millioner her i Boston. På verdensbasis er vissnok tallene enda større. Teateret ligger i en liten bakgate, pussig nok kalt Shear Madness Alley. Teateret er ganske lite, kanskje plass til 100 mennesker – et såkalt intimteater. Det finurlige med stykket er at det er en krimgåte hvor publikum deltar i løsningen. Det blir begått et mord hvor det i ren Agatha Christie stil er mange mistenkte og alle har motiver.. Politiet etterforsker saken og gjennomfører en såkalt rekonstruksjon. Det er her publikum kommer inn i bildet – publikum må hjelpe politiet med rekonstruksjonen slik at hendelsesforløpet blir riktig. Det blir svært så morsomt. Mot slutten er det avstemning om hvem moderen er, og så ender stykket slik publikum ønsker. Det var bare KAK og jeg (mulig det var en til..) som stemte på barbereren. Jeg merket meg KAK’s manglende evne til å få med seg viktige detaljer i hendelsesforløpet, noe som er svært bekymringsfullt i lys av hans profesjon.. Etter teateret ble det en matbit og en særdeles dårlig runde med biljard. Det var mørkt da vi kom hjem. Neste dag ble det alvorlig shopping av sykkelutstyr på Landry’s. Jeg hadde egentlig ikke skjønt hvor mye jeg manglet av utstyr før KAK gjorde meg oppmerksom på det. Etter 
noen timer tok vi en kaffe på Starbucks og analyserte kassalappene våre. Det viste seg at vi hadde spart en hel haug med penger. Med så store besparelser fant vi det riktig roe pulsen med en tur på kunstmuseum. Med sykkelutstyr tytende ut ryggsekkene gikk turen til Museum Of Fine Arts. På veien kunne vi ikke unngå å legge merke til denne 'reklame' plakaten... Utstillingen “Titian, Tintoretto, Veronese: Rivals in Renaissance Venice” som er dedikert de tre store Veneziske kunsterene fra 1600-tallet, var satt opp og viste verdensberømte mesterverker. Det var 
fantastisk mye fint å se på. Bildet til venstre er ikke et foto - men et ca 400 år gamm
elt oljemaleri.. Museet er stort og det anbefales å sette av mange timer. Vel hjemme i leiligheten, ble ryggsekkene tømt for sykkelutstyr. Med tomme sekker gikk turen til Macy’s hvor KAK skulle spare enda mer penger. Det ble skjorter og bukser og mere til. Etter en opptelling over alle besparelsene, viste det seg at de beløp seg til minst prisen på en iPOD Touch. Turen gikk til Apple Store. Etter en gjennomgang av hvor mye lagringsplass KAK har behov for, kom det raskt frem at han har mange bilder og en del musikk. Kanskje en film også – det er ikke grenser for hvor mye plass en trenger. Han kjøpte den største – 32Gb. Utpå kvelden, under en middag på Cheesecake Factory fant vi ut at vi måtte rette opp den sørgelige biljard runden fra kvelden før. Vi dro tilbake til biljard pub'en, men avsluttet uten vesentlige forbedringer. Etter en runde på Cheescake Factory er det greit med aktiviteter som ikke krever at en må bøye seg (fremover). Det er mulig dette kan forklare vår manglende evne til å spille biljard denne kvelden. Lørdag morgen gikk turen til Harvard Square hvor solen skinte og våren tittet frem. Vi satt ute og slappet av for KAK måtte lade opp til 8 nye timer på business class. Utpå ettermiddagen dro vi på Logan og KAK sjekket nok engang at iPOD og sovemaske var parat i håndbagasjen før han gikk løs på 8 timer i den elektriske stolen. Selv måtte jeg hjem å lese litt..
Jeg møtte KAK på Logan litt utpå ettermiddagen på onsdag. Etter en slitsom reise på business class, i en elektrisk stol (eller var det en seng..) var det nok godt for KAK og ’strekke’ litt på beina. Vi tok T’en til leiligheten, droppet bagasje, utvekslet nyheter hjemmefra (noe som tok ca. 45 sekunder) før vi dro av gårde til Cheers. Stemningen der var som vanlig hyggelig og livlig. Vi bestilte som seg hør og bør 2x Sam Adams og fikk ganske raskt en Cheers navnelapp klistret på brystet. Da var vi visstnok med i det gode selskap.. Ved siden av meg satt det en stor fyr som var enda større i kjeften. Det var han som delte ut lappene. Han var i særdeles godt humør siden han i følge seg selv hadde gjort en god handel. Han var visst fra LA. Han spanderte villig vekk og arrangerte Cheers Quiz med premier fra suvenir shop’en. Hverken KAK eller mine Cheers kunnskaper kvalifiserte til premier denne kvelden. Etter hvert gikk vi videre downtown og stakk oppom Musketerene@MIT på et hyggelig besøk. Men etter hvert ble rødfargen så fremtredende i KAK’s øyner at vi fant det best å dra videre. Et pub-tips førte oss til en Irsk pub i Back Bay hvor vi raskt ble involvert i et slag dart med noen av de lokale. Utrolig nok så vant vi, og i ren entusiasme ble det en runde til, men da ble KAK (i tillegg til rød) så smal i øynene at vi fant det best å dra ’hjem’. 8 timer på business class hadde satt sine spor.. Dagen
etter dro vi av gårde og leide en sykkel, og med leiesykkel og Stumpjumer’n tilbakela vi store avstander i Boston’s gater på sightseeing. Det var en suveren måte å bli kjent i byen på. Været var sånn akkurat passe – vi tok en rast på Hard Rock Cafe før vi satte kursen hjemover utpå ettermiddagen. Vi hadde bestil
t oss teaterbilletter til kvelden. Vi måtte også innom Apple Store’n før vi dro på teater. Der har de mye snack’s.. Vi skulle bare se – siden det overhodet ikke er lønnsomt å kjøpe for eksempel en 32Gb iPOD Touch her i forhold til hjemme i Norge. På vei til teateret snakket vi om alt vi ikke skulle kjøpe på Apple Store’n. Utpå kvelden ble det teater – Shear Madness, en klassisk komedie i Boston. Stykket har en imponerende historie; Sommeren 2008 passerte stykket 12 000 forestillinger. Det har blitt sett av 1.6 millioner her i Boston. På verdensbasis er vissnok tallene enda større. Teateret ligger i en liten bakgate, pussig nok kalt Shear Madness Alley. Teateret er ganske lite, kanskje plass til 100 mennesker – et såkalt intimteater. Det finurlige med stykket er at det er en krimgåte hvor publikum deltar i løsningen. Det blir begått et mord hvor det i ren Agatha Christie stil er mange mistenkte og alle har motiver.. Politiet etterforsker saken og gjennomfører en såkalt rekonstruksjon. Det er her publikum kommer inn i bildet – publikum må hjelpe politiet med rekonstruksjonen slik at hendelsesforløpet blir riktig. Det blir svært så morsomt. Mot slutten er det avstemning om hvem moderen er, og så ender stykket slik publikum ønsker. Det var bare KAK og jeg (mulig det var en til..) som stemte på barbereren. Jeg merket meg KAK’s manglende evne til å få med seg viktige detaljer i hendelsesforløpet, noe som er svært bekymringsfullt i lys av hans profesjon.. Etter teateret ble det en matbit og en særdeles dårlig runde med biljard. Det var mørkt da vi kom hjem. Neste dag ble det alvorlig shopping av sykkelutstyr på Landry’s. Jeg hadde egentlig ikke skjønt hvor mye jeg manglet av utstyr før KAK gjorde meg oppmerksom på det. Etter 
noen timer tok vi en kaffe på Starbucks og analyserte kassalappene våre. Det viste seg at vi hadde spart en hel haug med penger. Med så store besparelser fant vi det riktig roe pulsen med en tur på kunstmuseum. Med sykkelutstyr tytende ut ryggsekkene gikk turen til Museum Of Fine Arts. På veien kunne vi ikke unngå å legge merke til denne 'reklame' plakaten... Utstillingen “Titian, Tintoretto, Veronese: Rivals in Renaissance Venice” som er dedikert de tre store Veneziske kunsterene fra 1600-tallet, var satt opp og viste verdensberømte mesterverker. Det var 
fantastisk mye fint å se på. Bildet til venstre er ikke et foto - men et ca 400 år gamm
elt oljemaleri.. Museet er stort og det anbefales å sette av mange timer. Vel hjemme i leiligheten, ble ryggsekkene tømt for sykkelutstyr. Med tomme sekker gikk turen til Macy’s hvor KAK skulle spare enda mer penger. Det ble skjorter og bukser og mere til. Etter en opptelling over alle besparelsene, viste det seg at de beløp seg til minst prisen på en iPOD Touch. Turen gikk til Apple Store. Etter en gjennomgang av hvor mye lagringsplass KAK har behov for, kom det raskt frem at han har mange bilder og en del musikk. Kanskje en film også – det er ikke grenser for hvor mye plass en trenger. Han kjøpte den største – 32Gb. Utpå kvelden, under en middag på Cheesecake Factory fant vi ut at vi måtte rette opp den sørgelige biljard runden fra kvelden før. Vi dro tilbake til biljard pub'en, men avsluttet uten vesentlige forbedringer. Etter en runde på Cheescake Factory er det greit med aktiviteter som ikke krever at en må bøye seg (fremover). Det er mulig dette kan forklare vår manglende evne til å spille biljard denne kvelden. Lørdag morgen gikk turen til Harvard Square hvor solen skinte og våren tittet frem. Vi satt ute og slappet av for KAK måtte lade opp til 8 nye timer på business class. Utpå ettermiddagen dro vi på Logan og KAK sjekket nok engang at iPOD og sovemaske var parat i håndbagasjen før han gikk løs på 8 timer i den elektriske stolen. Selv måtte jeg hjem å lese litt..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar